Xylitol, en matingrediens, ble først isolert fra barken på bøketrær av den tyske forskeren Hermann Emil Fischer i 1890. Det finnes naturlig i plantebaserte-råvarer som jordbær, plommer og blomkål (300-935 mg/100 g tørrvekt). Det kan utvinnes direkte fra plantebaserte råvarer ved hjelp av løsemiddelekstraksjon, men innholdet av xylitol i frukt og grønnsaker er lavt.
På 1970-tallet var Finland banebrytende for kromatografisk separasjon av D-xylose fra forskjellige lignocellulosematerialer. Deretter ble D-xylose redusert til xylitol under høy temperatur, høyt trykk og hydrogenkatalyse, og utviklet dette til en industriell metode for xylitolproduksjon. Alternativt kan xylitol også syntetiseres fra xylose-rik lignocellulosebiomasse. Xylitolproduksjon, både innenlands og internasjonalt, bruker primært råvarer rike på pentosaner, som naturlig hvetehalm, hvete, maisstilker og maiskolber. Forbehandling involverer syrehydrolyse (f.eks. HCl, H2SO4), etterfulgt av xyloserensing fra hemicellulosefraksjonen, og deretter hydrogenering under en katalysator.
Med fremskritt innen bioteknologi kan landbruksavfall som inneholder pentosaner (som maiskolber, bagasse og olivenrester) også hydrolyseres med fortynnet syre for å oppnå xylosehydrolysat. Mikroorganismer kan deretter brukes til å redusere xylosen til xylitol. Bruk av mikrobiell fermentering av hemicellulosehydrolysat for å produsere xylitol gir fordeler som milde reaksjonsforhold, enkel betjening, miljøvennlighet med relativt lave forurensningsnivåer og pålitelig produktkvalitet og sikkerhet, noe som gjør det til et potensielt lavkostalternativ for å skaffe denne polyolen.